Kapittel 4

Snart begynte morgensolens stråler å trenge gjennom de mørke, tordenskyene som hang på himmelen. Masters og Shantelle sto ved inngangen til den mystiske grotten, der uforklarlige og fantastiske lyder ekkoet ut. Masters lot hendene sine søke etter en skjult mekanisme i veggene. Dette var ikke en tilfeldig beholder med vann, eller et komplisert nettverk av kanaler. De sto overfor noe helt annet. Shantelle observerte interessert Masters og trakk frem en tynn, sølvfarget stav fra lommen.

Uten tvil hvisket hun de mystiske besvergelsene som hun hadde lært av den gamle heksen i Charleston. Med samme bevegelse fikk hun de magiske vesenene, tycjusznice, som bodde her, til å avsløre hemmelighetene som gjemte seg i grotten. Som svar begynte staven å lyse. Det skarpe lyset belyste grottens indre og avslørte de svakt synlige konturene av majestetiske skulpturer gjemt i klippeveggene. Øynene deres glitret som ædelstener. Det var mye å fundere over.

Masters, overveldet av oppdagelsen, så seg omkring i grotten. Shantelle puttet staven tilbake i lommen og så på ham med tillit. I øynene hennes så han en besluttsomhet som han selv også følte. Han visste at sammen kunne de overvinne alle hindringer, avsløre alle hemmeligheter. Denne gangen var han sikker på at det fantes noe i grotten som hans klient ikke hadde den minste anelse om.

Han ønsket å avslutte saken, men innså ikke at den største utfordringen ventet på ham. I det helt mørke rommet, der Shantelles stav bare svakt lyste, ventet en hemmelighet så mektig at deres samarbeid ville være det minste av hva som ble kreves. Deres skjebner flettet seg sammen og skapte en kraft som overskred grensene for den kjente virkeligheten. Endelig ville de kunne finne sannheten om hva som virkelig skjedde i Charleston.